Ja, jeg er innlagt. (run)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Ja, jeg er innlagt.



Innleggelsen min på Sanderud
Jeg har nådd det dype bunnet av innleggelse.
For å si det rett ut kan jeg ikke ta vare på meg selv. Jeg blir verre og verre for hver eneste dag som går forbi, så jeg tenkte at det å bli innlagt var det rette, og jeg og de som er involvert i dette (psykolog, foreldre, pårørende osv) ble enige om dette.
Jeg er da innlagt på Sanderud, og det er et psykiatrisk sykehus som ligger i Ottestad.
Jeg ville kalt Sanderud som en liten landsby med folk. Med masse folk som sliter.

Torturkammer?
Jeg har vært innlagt 1 gang før, og da gikk ting så ille at vi måtte få meg til akutten. Haha, jeg husker jeg var pissredd da jeg havnet på akutt. Jeg hadde jo sett alle de skrekkfilmene og trodde at dette var et sinnsykt sykehus, rett og slett et torturkammer. Jeg fikk alle mulige tanker om dette.
Haha, nei, dette er ikke noe slags skrekkfilm sted og nei, dette er ikke et torturkammer men de tok vel vekk 50% av tingene jeg hadde med meg så jeg følte jo litt at det var et torturkammer rett og slett.
På akutt kan man ikke ha noe lagd av glass, blyantkvesser, barberingsblad, lader, eller eventuelt ting som du kan skade deg med.
Dette fikk jeg ha med meg på døgnavdelingen, men det er folk som også ikke får det, kommer an på situasjonen din.
Innleggelsen min startet for et par dager siden, og jeg har vært innlagt før på akutt som sagt, men dette er da døgnavdeling denne gangen.
For knapt et år siden hadde jeg aldri tenkt at dette var meg.
En bekjent av meg hadde blitt selv innlagt, og jeg fikk en uggen følelse rett og slett, jeg visste ikke så mye om det med innleggelse, men jeg hadde visst litt om det, og det var ikke noe bra. ''Psyko?''



Jeg hadde fordommer selv, selv om psyken min startet for lenge siden, men da hadde jeg ikke vett nok til å vite at jeg slet psykisk.
Jeg tok på meg den maska av glede så mange ganger at jeg etterhvert trodde på det. Men nei, det var ikke sånn.
Men med engang noen nevnte noe personlig brast jeg ut i gråt.
Jeg tror selv at folk merket at jeg slet, men de sa ingenting så de var helt sikre.
Så jeg kom ut om dette i år og da har jeg vært i en sirkel av leger, BUP, sykehus, Sanderud osv..
Det å være innlagt er ingen dans på roser, er mer som en dans på lego rett og slett.
Folk kommer og ser på meg hver time for å se hvordan jeg har det, og jeg sitter da og later som om jeg har det veldig bra her, fordi om du viser tydelige tegn på at du har blitt verre ved å bli innlagt blir man jo sendt hjem, men om man er så glad og sprudlende blir man også sendt hjem, så her sitter jeg i midten av noe jeg ikke har noe anelse over hva jeg skal gjøre.
Vel, dette var alt for nå, og vi ses senere!

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    Ødelagt

    Ødelagt

    Her kommer jeg til å blogge om psykisk helse, noe jeg selv sliter med og har slitt med i store mengder av livet. Håper du vil følge med på bloggen:)

    Kategorier


    Bloggen Depresjon Innleggelse Selvskading

    Arkiv


    Mai 2016

    Siste innlegg


    Selvskading - Kunst? Depresjon Ja, jeg er innlagt. Hvorfor lagde jeg bloggen?

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits