run -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Selvskading i sommertiden..



          De søte uskyldige sårene på armen gjør da vel ingenting?
.. Var det jeg trodde i førsten.
Nå som det er sommer, så sitter jeg her med bukse og genser mens andre går med t-skjorte og shorts.

Hvorfor det? Fordi jeg har selvskadet, rett og slett.
Hele kroppen min er dekket av nye og gamle arr, og jeg brenner for å lage nye. Men hvorfor gjør jeg ikke det?
Pga denne tiden som heter ''sommeren''.
Uansett hvor mye jeg har lyst til å gjøre det, så gjør jeg det ikke pga sommeren. Men noen ganger klarer jeg ikke å stå imot fristelsen, og da må jeg betale som pris noen ubehagelige blikk fra folk når jeg går i klær som viser stedene jeg har selvskadet meg selv på.
Jeg vil jo selvsagt gå ut i noe annet enn bukse og genser, men det kan jeg nok ikke gjøre uten at andre stirrer og tenker '' Hva i all verden har hun drevet med? ''


Det er faktisk vanskelig å ha de sårene! De er ikke bare søte og uskyldige nei, men de er hvite og røde, tynne og store.
Og veldig lett å få øye på dem.
Når jeg har selvskadet meg selv og har helt nylige arr, så går jeg med heldekkende klær.
Jeg bryr meg veldig lite om temperaturen, jeg kan for all min del gå i en vinterjakke bare for at mine arr ikke skal vises.
Hvorfor er jeg så redd for det da?
Folk tenker jo - og sier bak min rygg disse tingene:
'' Hun vil bare ha oppmerksomhet ''
'' Herregud, hun der er gal! ''
'' Hvorfor i all verden gjør hun dette mot seg selv? ''

Ja, det er nok mange andre tanker som går i huet på disse folkene, så la meg svare på dette!

1. Jeg vil ikke ha oppmerksomhet.
Ærlig talt, hvis jeg hadde hatt lyst på oppmerksomhet hadde jeg ikke gjort dette på et kaldt baderomsgulv, alene der ingen kan se meg, og fått en uggen følelse hver gang jeg går ut med plagg som viser armene/beina mine!

2. Bare fordi jeg selvskader er jeg ikke gal.
Ja, kanskje er innlagt på et psykisk sykehus, men det betyr jo ikke at jeg er gal heller? Det betyr bare at jeg trenger hjelp til å ta vare på meg selv.
Og seriøst folkens, gjort er gjort. Jeg har de arrene, og jeg har ikke en tryllestav som poffer dem vekk.

3. Det med at jeg selvskader er ikke noe av din sak, men jeg selvskader fordi jeg vil få ut de vonde tankene, og de går faktisk vekk for en stund!
Kanskje det virker urealistisk at jeg finner den gleden i et barberingsblad istedenfor i et menneske, men sånn er det bare.


Unnskyldninger
Det kommer ALLTID til å være de menneskene som spør meg om mine arr.
Det er ALLTID de menneskene som spør '' Hva skjedde med armen din, går det bra? ''
Det er ALLTID de som peker på mine arr og snakker om dem bak min rygg.

Jeg blir faktisk lei av det, men vil ikke akkurat rope ut '' GÅ VEKK!! '' så det går rykter rundt over hele byen om at jeg er gal.
Så da må jeg bruke mine gode gamle unnskyldninger.

Ja, jeg bruker unnskyldninger som oftest. Jeg sier ikke rett ut '' Jeg tok et barberings blad og dro det langs min kropp ''.
Med mindre en faktisk catcher meg i mine unnskyldninger, så får jeg vel bare forklare.
Men noen av mine unnskyldninger da folk spør er:

'' Jeg skulle bade hunden/katten min og da klorte den meg ''
'' Jeg datt bare ''
'' Hadde en ulykke da jeg var barn, og arret har aldri gått vekk ''
'' Var en ulykke som skjedde her om dagen ''
'' Jeg syklet, så datt jeg på asfalten ''
'' Jeg barberte meg, sant? Også var jeg litt uforsiktig og failet litt med den ''
'' Før så pleide jeg å jobbe på et glass-verkeri, og jeg skadet meg på glass heele tiden! ''


Ja, som du ser er mine unnskyldninger ganske shitty, men jeg er så dårlig på å komme med bra unnskyldninger fordi jeg får alltid panikk, angst, tvangstankene samtidig og de går alle i en liten røre som gjør meg kjempestressa.


Hvordan dekke selvskadings arr
Gode nyheter! Man kan faktisk dekke dem uten å gå grisesvett i hele sommeren med varme klær!!

Nettopp, du hørte hva jeg sa.
Her er noen tips om hvordan du kan dekke arrene dine:

  • Bruk armbånd /klokke om det er ved håndleddet
  • Du kan sminke de vekk! 1. Ta foundation på arrene 2. Ha på litt oransje/lilla øyenskygge oppå arrene. NB: Ikke glitter øyenskygge, det gjør de bare mer bemerkelige! 3. Ta på concealer 4. Om det er nødvendig, ta noe øyenskygge som matcher hudtonen din over i samme slengen
  • Om du har arr på lårene, kan du bare ta på deg shorts!
  • Tegn over dem! Det kan både ''gjemme'' dem, og du kan virke litt artistisk + kanskje din indre tegner kommer ut?
  • Om det er litt kjølig, og du har arr ved halsen/brystet kan du ta på et skjerf.
  • Eller du kan bare si ''fuck it'' og gå ut med arrene dine!

Jeg håper disse tipsene hjalp deg, og husk at hver og en av arrene dine er en del av deg, og det er en kamp du ikke slo.
PS; Du er ikke alene om dette.
Vi ses neste gang!

  • Feite folk kan ikke ha spiseforstyrrelse



    Det er jo bare de tynne som har spiseforstyrrelse?
    Det der er så jævla bullshit.
    Ærlig talt, å tro dette er det samme som å tro at hver og en muslim er terrorist! Hva faen?
    Hvem sier at en med BMI over 25 ikke kan ha spiseforstyrrelse? Nettopp, bare folk med null vett.
    Det er folk som sliter med fedme som kan ha f.eks anoreksi!
    La oss nevne leger og psykologer. De ser en tynn jente som forteller om sin egen historie med å ''skippe'' måltider. Legene/psykologene diagnoserer den lille tynne jenta med spiseforstyrrelse, kanskje spesialisert på kategorien anoreksi.
    Men hva om en person som sliter med fedme, som forteller akkurat samme historien som den tynne jenta?
    Da sier jo ikke legene/psykologene at personen har anoreksia?
    Ja, dere skjønner nok poenget mitt.
    Om noen hadde sagt at jenta til venstre hadde anoreksia, så hadde man jo trodd på det!

    Men hva om noen hadde sagt at damen til høyre hadde det?
    Neinei, da hadde folk nølt og greier.
    Husk at spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse, ikke basert på vekt, høyde, størrelse eller utseende!

    ^ Kilde av min lille quote kommer derifra.
    Altså, jeg har selv blitt diagnostisert med både anoreksia og bulimi, og da sa min psykolog til meg at jeg som har så lav vekt har det - og i grunnlag med at jeg ikke spiser regelmessig.
    Men må man ha en lav vekt for å ha anoreksia?
    Nei. Så ta så lær dere dette leger & psykologer.


    Hva er en spiseforstyrrelse?
    Spiseforstyrrelse er da en har problemer med å spise regelmessig, men det er 4 forskjellige spiseforstyrrelser, og jeg skal fortelle litt om dem.
    Anoreksia
    De som har anoreksia er ofte veldig opptatt med å bli tynn, og sykelig opptatt av utseendet.
    Det er mange forskjellige ting i hverdagen som kan trigge anoreksia, f.eks magasiner, tynne, slanke, veltrente forbilder, frekke kommentarer/mobbing, osv..

    Folk med Anoreksia sulter seg selv, og unngår å spise de fleste måltider om dagen og har et svært lite mat inntak, og det resulterer ofte med veldig lite energi - noen ganger så lite energi til at de som går på skolen blir tatt ut, og de som jobber tar permisjon pga lite energi.
    Et normalt menneske skal ha omtrent 2000-4000 kalorier om dagen, det varierer fra alder til alder, og en anorektiker tar til seg rundt 0-300 kalorier om dagen.
    Det eneste inntaket de får i seg er som oftest vann, og det lille de spiser kaster de opp.

    Tegn på at en har anoreksia er;
    - Gått ned i vekt på fort tid
    - Spiser mindre enn til vanlig
    - Ofte på nettet og ser på ''thinspiration'' bilder
    - Lite energi
    - Magen rumler -> ofte magesmerter
    - Veier seg ofte

    - Opptatt med utseendet

    - Tror at h*n er feit selvom vekten er unormalt lavt

    Bulimi
    En som har bulimi spiser store mengder av mat, og deretter kaster det opp.
    De fremkaller brekninger eller misbruker avførings tabletter som oftest 10-60 minutter etter tiden de spiste sist gang.

    Personer som sliter med bulimi kan være alt fra undervektig til overvektig.

    Tegn på at en har bulimi er;
    - Knytter opp håret i hestehale (Jenter)
    - Går på do som sagt 1-60 minutter etter de spiste sist gang og kaster opp
    - Har ''bite'' skader på knoklene
    - Doen har rester på seg etter personen er ute
    - Kan ha oppkastrester i håret
    - Spiser veldig mye på kort tid

    - Tennene har ofte blitt gulere pga syren i oppkast
    - Veier seg ofte, opptatt med utseendet

    Overspising
    Overspising kan ramme en som er undervektig, normal, eller overvektig.
    De som overspiser spiser mer mat enn vanlig, ofte hyppige episoder av stort matinntak over kort tid.

    Dem som overspiser kan spise så mye at en blir ubehagelig mett, og det resulterer til magesmerter/oppkast.

    En som overspiser kan ofte være overvektig, men tenke at en har normal vekt, dette er på en måte det motsatte av anoreksia.
    Overspising kan ramme en helt normal person. Episoder med overspising skjer oftest da en har gått uten mat lenge på en dag og har tenkt mye på mat den dagen.
    Overspising er veldig på lik linje med bulimi, altså overspising -> oppkast.
    Ja, fordi noen som sliter med overspising kaster opp maten, og da kan en få diagnosen bulimi.

    Tegn på at en lider av overspising
    - Spiser raskere enn normalt
    - Spiser mat selvom en ikke er sulten
    - Spiser ikke da andre spiser, men spiser alene grunnet skyldfølelse, skam.
    - Går opp i vekt på rask tid
    - Kan benekte på å spise for mye/ ha gått opp i vekt


    EDNOS
    Ednos står for på engelsk - Eating Disorder Not Otherwise Specified
    De som har EDNOS er plaget av spiseforstyrrelse, men mangler et eller flere symptomer for å få diagnosen anoreksia/bulimi/overspiselse.
    Å slite med EDNOS er som en sirkel av spiseforstyrrelse fordi en som lider av det kan sulte seg selv et par dager, så overspise, og deretter kaste opp andre dagen.

    Det er veldig vanskelig å merke at en har EDNOS fordi de som har det har som oftest ikke en forandret vekt.
    Altså, de går ikke enten opp eller ned i vekt, og derfor er EDNOS ofte kjent som ''den hemmelige spiseforstyrrelsen''.
    Selv om det er veldig vanskelig å merke/finne ut om noen har det, så er det noen symptomer på at noen har det.

    Tegn på at noen har EDNOS
    - Er opptatt med vekt, kalorier, mat og trening
    - Mister hår/håret blir tynnere

    - Føler seg kald selvom det er varmt ute
    - Går dager uten å spise
    - Overspising
    - Føler seg skammet over å ha spist

    - Spiser ofte alene pga skam & skyldfølelse.
    - Kan ikke frivillig slutte å spise


    Har du mistanke om å ha en spiseforstyrrelse?
    Om du har noen av symptomene - tilogmed alle på en spesifisert spiseforstyrrelse enten det er anoreksia, bulimi, overspising eller EDNOS burde du kontakte fastlegen din umiddelbart, det er veldig viktig.
    Fordi du kan få hjelp!
    Det kan jeg bevise, fordi akkurat nå er en av grunnene til at jeg er innlagt pga spiseforstyrrelse, og jeg kan allerede føle at jeg har det bedre.
    Om jeg som hadde NULL håp kan få det bedre, kan du også.

    Om du har bestemt deg for å kontakte legen din, så kan du forberede deg på at legen kommer til å ta blodprøver, vekt, og høre på blodtrykk/hjertet.
    Og om du er redd for å se på vekten, så kan du bare si det til legen din.
    Husk å fortelle ALLE detaljer til legen din, selv om det kan være vanskelig, men det er eneste veien ut.
    Om du har mistanke om at noen andre har det, kan du snakke med personen.
    Prøv deg rolig fram, fordi jeg vet selv hvordan det er da folk kommer og spør meg om dette.
    En som har spiseforstyrrelse kan ofte benekte på at en har det, men det er bare å prøve seg sakte fram.
    Kontakt helsesøster om personen går fortsatt på skolen - eller kontakt fastlegen til personen/pårørende.


    Å leve med spiseforstyrrelse
    Som sagt har jeg selv blitt diagnostisert med både bulimi og anoreksia, bulimien fikk jeg som en diagnose da jeg var hjemme, og anoreksia i den tid nå.
    Selv om dette er noe jeg har selv fått meg inn i, er det ikke lett å få seg ut.
    Jeg ser meg selv i speilet, og ordene går om igjen og om igjen.
    ''Feit, misformet, stygg, stor, rar, stygg, dum, verdiløs, aldri bra nok, forferdelig, livløs '' Og så videre.. Jeg kunne ha kommet opp med en lang liste, men er nok redd det hadde tatt over hele innlegget!
     Ja, det å se andre spise gjør meg faktisk sulten, men dette er mitt valg. Jeg er dessverre en anorektiker, og det er ikke noe spesielt jeg kan gjøre med det nå i momentet bortsett fra å kjempe meg gjennom det.
    Det er ikke lett da folk på avdelingen din kommer og sier '' Du kan i det minste komme og sitte med oss da ''
    Hvafaen? Tror dere at jeg vil se på dere spise og knaske på maten deres mens jeg sitter her og prøver å kjempe dette?Sitte og høre på dere snakke om deres herlige liv med familien? Om hvordan fireåringen din sa noe morsomt idag?
    Nei. For Guds skyld, la meg være i fred før jeg hvert øyeblikk eksploderer!
    Og det at jeg eksploderer.. Det er nok ingen som virkelig vil se.

    Dette var et veldig langt innlegg, men jeg tenkte at det var nødvendig å få dette ut til folk.
    Ha en fin dag videre, vi snakkes!

  • Selvskading - Kunst?



    Hva er selvskading?
    Det ligger jo i navnet, selvskading. Det er å skade seg selv med egen vilje, rett og slett.
    Det er mange, mange metoder man kan selvskade seg selv på, og gjenstander man kan bruke. Her er noen av dem;

    • Barberingsblad                                                                                     
    • Kniver                                                       
    • Ild/Brenne seg på varme objekter           
    • Dra ut hår
    • Glass
    • Stikke seg selv med nål
    • Kloring
    • Plukke på skorper
    • Brekke bein
    • Skruer
    • Skarpe ting​                                                               

    Ja, som du ser er det veldig mange metoder, og disse metodene er ikke til å hjelpe deg med å selvskade deg selv, men det er bare noen eksempler på hva man kan bruke til å lage de små, søte, uskyldige sårene på kroppen din.
    MEN!
    Man trenger ikke å blø for å ha selvskadet seg selv! Det å ha laget et arr med vilje er nok til å havne i selvskadingboksen.
    Men det å selvskade seg selv, vi bruker ikke bare gjenstander til det. Det kan være alt fra å sulte seg selv til å unngå det gode.
    Det jeg mener med å ''Unngå det gode'' er at vi unngår mennesker, eventuelle kjæledyr, og istedenfor de gode, varme dusjene velger vi iskalde Atlantis dusjer.
    Hvorfor i all verden skader vi oss selv med vilje da?
    Å selvskade tenker mange er Tabu, men det er det ikke. Det å selvskade kan bli til en avhengighet. Folk bruker ofte selvskading for å dempe vanskeligheter, på samme måte som andre bruker røyk, snus, alkohol, tobakk, osv..
    Det kan gå fra å være et bittelite arr du lagde på armen din ved å klore deg selv til å være flere sykehusbesøk der man må sy.

    Jeg selvskader selv. '' Gjør det ikke vondt? '' tenker folk.
    Nei.
    Det gjør ikke vondt da du gjør det, men etter et par minutter så føles det som om stedet du har selvskadet deg selv på ''brenner''.
    Jeg bruker selvskading som en trøst for meg selv. Den trøsten jeg ikke får av mennesker finner jeg i skarpe objekter.
    Noen andre folk bruker selvskading som et rop for hjelp, det gjør jeg også.
    Men, jeg bruker ikke bare selvskading bare fordi jeg har det vanskelig. Jeg bruker det ofte som kunst, samme måte som folk tatoverer seg på kroppen.
    Jeg kan si dette her høyt (eller skrive det) - Jeg syntes at selvskading er fint.
    Rart at jeg tenker sånn?
    Det kan det nok være, men måten jeg ser det på er selvskading vår ytre smerte.
    Nå som jeg er innlagt, tror vel dere at man ikke kan ''smugle'' skarpe gjenstander inn her.
    Da tar du feil!
    Her har jeg barberingsblad, pinsett, steiner, nåler, - rett og slett mesteparten av det jeg nevnte overfor.
    Det er tider der jeg ikke har hatt noe å selvskade meg med, da har jeg tatt og pussa opp neglene mine med tennene mine til skarpe tupper, og dratt neglen min tvers over armene.
    Som sagt, er selvskading en avhengighet for meg, og jeg kan rett og slett ikke la det være.
    Det er ikke det at jeg sier HURRA, SELVSKADING! Neinei, jeg støtter ikke selvskading, men jeg dømmer ingen og skal ikke stoppe noen fra å gjøre det dersom jeg gjør dette selv.


    Vi snakkes neste gang!
     

  • Depresjon



    Hva er egentlig depresjon?
    Jeg er diagnostisert med depresjon selv. Jeg hadde ikke bare èn mørk dag, nei. Mine mørke dager hadde pågått helt siden 4 års alderen. Men hvem hadde visst at den 4 åringen bar depresjon med seg? En 4 åring som bare hadde lyst til å dø? Et 4 år gammelt barn som syntes at hele hverdagen var et helvetes slit? Ingen. Ingen visste om dette, ikke personen selv heller. Så derfor vil jeg fortelle dere symptomer/tegn og hva depresjon er fordi folk kan fort misforstå hva depresjon egentlig er.
    Noen personer som har depresjon mister også matlysten og det kan da utvikle seg noen ganger til en Spiseforstyrrelse.

    Men det er også folk som får mye mer matlyst og går opp i vekt, såkalt ''spise vekk smerten''.

    Det å leve med depresjon
    Å leve med depresjon er et rent helvete.
    Jeg sitter på rommet mitt hver jævla dag og gråter. Jeg gråter meg selv i søvn hver eneste natt.
    Det er ikke enkelt da legen min ser meg i øynene dine og sier at '' Om en måned garanterer jeg at du er frisk! '' Når jeg etter en måned har utviklet en psykose i tillegg til depresjonen.
    Depresjon.. Det å være deprimert det er ikke å bare føle seg litt trist. Hele verden mister fargene sine, alt blir svart og hvitt for deg.
    Sola skinner, og alt jeg ser er en mørk, mørk dag.
    Stadig har jeg en følelse inni meg som gråter, det lille ''suget'' i magen.
    Depresjon er noe som lever med meg, det går ikke bort bare som det. Det følger meg i hverdagen min.
    Det å ha depresjon er en byrde. Jeg må bære den byrden med meg selv hver eneste dag.
    Jeg føler meg hjelpeløs, verdiløs, håpløs og livet mitt har mistet det lille av gløden det hadde fra før av.
    Jeg tenker på døden hele tiden, fordi jeg tipper at et øyeblikk med smerte ikke er en dritt i forhold til det jeg opplever nå.
    Når ting blir alt for mørkt så selvskader jeg meg selv. Jeg har mange metoder å selvskade meg selv med, og noen av de er kniv, nål, barberings blad, risping, flammer osv..
    Da man selvskader, så begynner man å se på hvert objekt nøye.. Hvert objekt kan bli brukt til selvskading tenker man.
    Og det verste er at det kan om man vil. F.eks en hårspenne kan bli gjort om til å bli så skarpt at man kan selvskade seg selv.. Rart, sant?

    Noen folk tenker at deprimerte folk ikke kan oppleve glede, vel i starten er det rett og slett sånn. Jeg klarte ikke å tenke på noe som gjorde meg glad.

    Fordi det er ikke enkelt da jeg sitter med folk, og folk sitter med meg og snakker om hva de skal gjøre på den solfylte dagen mens alt jeg skal gjøre er å sitte på rommet mitt og tenke på alt det jævlige i livet mitt.
    Men èn ting du IKKE skal si til en deprimert person er '' Tenk på noe annet da! '' seriøst? Tenke på noe annet? Det fungerer ikke for meg. Altså, hvordan i helvete skal man tenke på noe annet når du sitter og dør innvendig?


    Tegn på at DU har depresjon
    Her skal jeg vise dere noen av symptomene som viser depresjon.

    • Du er ofte frustrert
    • Føler at du er verdiløs/lite selvtillit.
    • Gråter ofte uten grunn, trist mesteparten av tiden
    • Tanker om å ta livet ditt/ ofte tanker om døden
    • Søvnforstyrrelser
    • Problemer med å spise lite/overspising
    • Mistet interessen for flere ting (evt skole, jobb, aktiviteter, fritiden..)
    • Plutselige magesmerter, hodepine, svimmelheter osv..
    • Konsentrasjon problemer
    • Negative tanker, ofte tanker om skyldfølelse
    • Sosial angst
    • Mistet energi
    • Bekymringer
    • Hatt hallusinasjoner (Ikke nødvendigvis)

    Om du har noen av symptomene som er vist ovenfor og de har foregått i en periode av 2 uker så har du muligens diagnosen depresjon.
    Dette kan du selvfølgelig få hjelp for! Du kan gå til fastlegen din og fortelle om dette, og da kan fastlegen din henvise deg til en psykolog, men først setter han deg på antidepressiva - det gjorde legen min med meg. Men etter 1 måned med antidepressiva var jeg samme faenskapet som jeg var før antidepressiva.
    Noen har mild depresjon, og det er å hatt noen av de symptomene ovenfor og ha blitt diagnostisert med depresjon men da har symptomene gått over.
    Andre har alvorlig depresjon eller med andre ord klinisk depresjon. Klinisk depresjon foregår i lang tid, vanlig en periode av 6 måneder, og forårsaker ofte skader på helse, som det har gjort med meg.

    Jeg håper du tok dette innlegget til nytte, eller fikk lære mer om depresjon.. Eller bare var interessert, your choice.
    Vi ses neste gang:)

  • Ja, jeg er innlagt.



    Innleggelsen min på Sanderud
    Jeg har nådd det dype bunnet av innleggelse.
    For å si det rett ut kan jeg ikke ta vare på meg selv. Jeg blir verre og verre for hver eneste dag som går forbi, så jeg tenkte at det å bli innlagt var det rette, og jeg og de som er involvert i dette (psykolog, foreldre, pårørende osv) ble enige om dette.
    Jeg er da innlagt på Sanderud, og det er et psykiatrisk sykehus som ligger i Ottestad.
    Jeg ville kalt Sanderud som en liten landsby med folk. Med masse folk som sliter.

    Torturkammer?
    Jeg har vært innlagt 1 gang før, og da gikk ting så ille at vi måtte få meg til akutten. Haha, jeg husker jeg var pissredd da jeg havnet på akutt. Jeg hadde jo sett alle de skrekkfilmene og trodde at dette var et sinnsykt sykehus, rett og slett et torturkammer. Jeg fikk alle mulige tanker om dette.
    Haha, nei, dette er ikke noe slags skrekkfilm sted og nei, dette er ikke et torturkammer men de tok vel vekk 50% av tingene jeg hadde med meg så jeg følte jo litt at det var et torturkammer rett og slett.
    På akutt kan man ikke ha noe lagd av glass, blyantkvesser, barberingsblad, lader, eller eventuelt ting som du kan skade deg med.
    Dette fikk jeg ha med meg på døgnavdelingen, men det er folk som også ikke får det, kommer an på situasjonen din.
    Innleggelsen min startet for et par dager siden, og jeg har vært innlagt før på akutt som sagt, men dette er da døgnavdeling denne gangen.
    For knapt et år siden hadde jeg aldri tenkt at dette var meg.
    En bekjent av meg hadde blitt selv innlagt, og jeg fikk en uggen følelse rett og slett, jeg visste ikke så mye om det med innleggelse, men jeg hadde visst litt om det, og det var ikke noe bra. ''Psyko?''



    Jeg hadde fordommer selv, selv om psyken min startet for lenge siden, men da hadde jeg ikke vett nok til å vite at jeg slet psykisk.
    Jeg tok på meg den maska av glede så mange ganger at jeg etterhvert trodde på det. Men nei, det var ikke sånn.
    Men med engang noen nevnte noe personlig brast jeg ut i gråt.
    Jeg tror selv at folk merket at jeg slet, men de sa ingenting så de var helt sikre.
    Så jeg kom ut om dette i år og da har jeg vært i en sirkel av leger, BUP, sykehus, Sanderud osv..
    Det å være innlagt er ingen dans på roser, er mer som en dans på lego rett og slett.
    Folk kommer og ser på meg hver time for å se hvordan jeg har det, og jeg sitter da og later som om jeg har det veldig bra her, fordi om du viser tydelige tegn på at du har blitt verre ved å bli innlagt blir man jo sendt hjem, men om man er så glad og sprudlende blir man også sendt hjem, så her sitter jeg i midten av noe jeg ikke har noe anelse over hva jeg skal gjøre.
    Vel, dette var alt for nå, og vi ses senere!

  • Hvorfor lagde jeg bloggen?



    Ja, hvorfor i all verden lagde jeg en blogg om psykisk helse?

    Psykisk helse, hva tenker folk om en person som sliter psykisk?
    Gal? Deprimert? Unormal? Trist? Sint? Suicidal?
    La meg si en ting her, hver og en person sliter forskjellig. Ingen person i hele verden har det helt likt. Vi er helt forskjellige når det kommer til det psykiske, Visste du det?Og nei, vi er slettes ikke ''Gale''? Det er ikke noe som kan beskrive en såkalt gal person.
    Jeg har sett folk, jeg har hørt om folk og jeg har tenk på folk over hvordan de reagerer mot det. Noen reagerer på det som om det var helt normalt, og noen kommer ut med kommentarer som tilhører et sted der Gud vet hva.
    Jeg orker bare ikke at folk sitter her og skriver sine egne blogger, i aviser, eller snakker med hverandre om dette som om det var Tabu!
    Selvfølgelig er det jo ikke alle som reagerer sånt, men det er en del folk som gjør det.
    Men ja, det er jo ikke rart at folk reagerer negativt på dette, vi som sliter med dette blir jo skygget fra selve verdenen.
    Hvordan og hvorfor blir vi skygget fra verdenen? Det kommer jeg til å fortelle i et annet innlegg.
    Ikke alle har en anelse over hvordan det er å slite. Ja, kanskje dere har besøkt et psykiatrisk sykehus bare for å se hvordan det er der, gjør det dere til en ekspert på dette?
    Nei, men det betyr ikke at en som har blitt innlagt er også ekspert.
    Dette gjør ikke meg til en ekspert, men det eneste jeg har lyst til å vise dere hvordan det er, gi dere et nytt positivt syn på dette!
    Dette betyr ikke at denne bloggen bare er positiv, jeg kommer til å fortelle om mine mørkeste tider også, og det er ikke akkurat så veldig positivt.
    Det er selvfølgelig personer som har opplevd psykisk helse på sitt verste, eller helt mild psykisk helse som også velger å komme ut med det, og jeg støtter disse personene 110%.


    Jeg sliter selv veldig psykisk, og vil gjerne som sagt gi folk et nytt syn på nettopp dette fordi jeg er lei av at folk har fordommer mot det.
    Jeg er selv lei av å sitte hver eneste dag alene, jeg og mine tanker. Jeg sitter og smiler med min maske av glede, men bak den masken er det et ukjent mysterium som bare venter på å sprekke.
    Jeg er bare sliten av å holde alt inne, så jeg velger å få ut noen av mine tanker og følelser ved å skrive det i en blogg.
    Her kommer jeg til å skrive om min egen hverdag, og en del om hvordan det å ha psykisk helse er i hverdagen.
    Så ja, dette er noen av mine flere grunner til hvorfor jeg lagde en blogg om psykisk helse.
    Håper dere fant en liten smule interesse i denne bloggen, vi ses neste gang!

  • Les mer i arkivet Mai 2016
    Ødelagt

    Ødelagt

    Hei! Denne bloggen handler om psykisk helse, noe jeg har slitt med i store deler av livet mitt. Jeg sliter alvorlig psykisk, og er nå for tiden innlagt. Jeg kommer til å blogge om hvordan hverdagen er som psykisk syk + om psykisk helse. Husk: Du er ikke alene!

    Kategorier


    Bloggen Depresjon Innleggelse Selvskading Spiseforstyrrelse

    Arkiv


    Mai 2016

    Siste innlegg


    Selvskading i sommertiden.. Feite folk kan ikke ha spiseforstyrrelse Selvskading - Kunst? Depresjon Ja, jeg er innlagt. Hvorfor lagde jeg bloggen?

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits